
Det var med tungt hjerte jeg tok beslutningen natt til tirsdag om at tiden nå var kommet for at du skulle få hvile. Jeg husker det som om det var i går at jeg tok imot deg 13 minutter over midnatt 8 mars 2001. Den lille gule damen som ble min førstefødte. Glad i livet var du fra du kom til verden. Du har gledet mange med å bare være til og være deg selv. Du gledet også mange den tiden du jobbet i teateret som Sandy i musikalen Annie. Du sto alltid trygt og godt på potene dine. Lydighet syntes du alltid var noe tull og mas, men å gå spor i skogen elsket du. Da kom arbeidslysten og gleden frem. Du fikk opprykket til kl. 2 i lydighet og B i bruks, men så pensjonerte jeg deg fra de oppgavene. Da du i 2004 ved en tilfeldighet kom inn i teaterverden fant du ditt kall i livet. Du gikk ut på scenen og eide den fra første sekund. Du elsket kos og mente at alle mennesker var til for å kose med deg. Og alle falt de for sjarmen din og koste deg villig. Du hadde alltid dine egne meninger om hvordan ting skulle være, men ikke på en negativ måte. Du var bare deg selv. Blant annet så mente du at det var helt naturlig at en hoffedame på nærmere 40 kg skulle sitte på fanget. Det være seg om det var voksne eller barn. Du trivdes veldig godt sammen med barn og hadde du muligheten lå du gjerne midt i lekene så du var sikker på at du fikk være med.
Du elsket lange turer i skogen. Du kunne fort dra avgårde på jakt hvis du fikk ferten av ville dyr, men du kom alltid tilbake. Du herjet rundt i skogen "din" helt til det siste. Du hadde ingen bremser når du koste deg i skogen, selv om det på slutten var vanskelig å få nok luft. Og fant du noe vann plasket du rett i for å bade. Det var ikke så nøye om det var rent vann eller et myrhull. Bare det gikk an å bade. :-)
Du var en fantastisk mor og mormor. Alle dine barn og barnebarn har nytt godt av din tålmodighet og styrke. Du var fantastisk mot Maid og bedre "nattsøster" enn deg kunne jeg ikke hatt når Maid var syk. Du tok imot Chanti med åpne labber og har lært henne mye og vært til utrolig god støtte for henne.
Jeg vil alltid huske deg full av livsglede. Det hadde du med deg helt til det siste. Det siste året ble det ganske tungt til tider. Men lammelse i stemmebåndet og en kropp som ikke var helt med på at du kunne fyke rundt som en 3 åring lenger. Men du hadde ingen bremser og levde livets glade dager.
Hvil i fred kjære Chrizta. Du var høyt elsket og vil bli dypt savnet. Jeg vil alltid ha med meg de gode minnene og er evig takknemlig for at vi fikk 9,5 fantastisk år sammen. Du lever videre i våre hjerter.

Godbitsøk

Ser stolt utover verden